Beaglen er en fantastisk hund både som jakthund og som familiemedlem og ikke minst så er det en sund rase med få problemer. Det er en drivende rase med lange tradisjoner som jakthund og BØR aldri selges som rene familiehunder. Grunnen til det er at i mange linjer så er jaktlyst og vilje til å jakte så stor at hunden og dette kan fort by på problemer hvis den ikke får utfolde seg i sitt naturlige element. Videre så heter det seg at man skal ivareta en rases opprinnelse og som beskrevet, det er en drivende jakthund.

Dessverre så er det mange oppdrettere i Norge som selger beagle som rene kose hunder og dette er med på å trekke rasen ned statistisk i forhold til de andre rasene i samme gruppe. Og ikke minst, man ser mange annonser av beagler som må omplasseres med diverse forklaringer.

Beagle, den lille støver

En rase i endring
I dag kan man tydeligere enn noen gang se endring og skille i rasen hvor konsentrasjon av showvariant kommer mer og mer inn i avlen. Og dette er uheldig på mange måter og vil med sikkerhet sette rasens status som jakthund tilbake på sikt. For malen er enkel hvis man betrakter de andre raser i samme gruppe som har fått en langt høyere status som en stabil jakthund enn beaglen. Og det har sine grunner og vi kommer inn må måten avlen blir lagt opp. På topp av drivende hunder så ligger Finskstøver og Drever og det er ikke grunnløst at disse to raser troner toppen alene. For begge raser så gjelder avl på jaktintensitet og det er slik man ivaretar og forbedrer enn jakthundrase.

I de to overnevnte raser så avles det hele tiden på sterke jakt gener og det kobles jaktlyst og jaktegenskaper mot hverandre i generasjoner. Og det er soleklart at dette er veien å gå skal man forbedre eller opprettholde en rases kvalitet som jakthund. Dessverre for beaglen sin del så er det flere og flere oppdrettere som tenker på beaglen i mer "beauty" hund og de overfyller utstillings ringer med stadig større beagler. Og jeg undrer over annonser hvor hanner blir presentert og hvor det står "kanskje den flotteste beagle som har virket i Norsk beagle avl". Er en jakthund flott kun for utseende uten dokumentasjoner av det jaktmessige 10 - 15 - 20 generasjoner bakover?

For meg er en hund flott når jeg kan lese jaktdokumentasjon 10 - 15 - 20 generasjoner bakover og at det ligger massivt jaktegenskaper i alle ledd og at den har det ekstriør som tilsier at den er utholden og at den henter seg fort når den hviler.

Jaktegenskaper
En moderne jakthund har blitt til ved langsiktig avl på ønsket egenskaper, samt at uønsket momenter har blitt luket ut og sakte blitt avlet vekk. Typisk eksempel på dette er målet til beaglen. Ingen ting var mer grufullt enn det gamle beaglemålet. Det har tatt tid men i dag så kan vi se på beaglen med flott klangfullt mål som bærer godt i skogen. Men det løftet beaglen har hatt de siste årene er i fare for å bli endret ved at enkelt oppdrettere driver sin avl i stor skala og på helt gale premisser.
Som nevnt tidligere om Finskstøver og Drever så har det vært målrettet avl på jaktegenskaper over lang tid og man kan lese jakt gener i mange generasjoner bak hundene. Og det er det som er nøkkelen til ivaretakelse og forbedring av en jakthund. Og vi må tror at det samme gjelder for beaglen i de lange trekk, at skal man forbedre denne rasen så må det være mere målrettet avl på jaktegenskaper. Hvis man tror at en hann som har 20 - 30 generasjoner bak seg som aldri har gjort annet enn å se pene ut i en utstillings ring kan forbedre rasen jaktlig sett, ja da har det vært mye unødig arbeid og masse slit for ingen nytte i andre raser. Men slik er det ikke og den avl som mange foretar nettopp på slike hanner vil snart gi utslag og Norge vil være overfylt av linjer som jaktlig er av 0 verdi og med det så vil intr for rasen bli trukket ned.

Funksjonalitet og størrelse til en jaktbeagle er viktig.
En jakthund må ha riktig anatomi for at den skal kunne fungere optimalt over lengre tid i variert terreng. En hund med riktig bevegelser og funksjonalitet er utholden og takler høyt tempo i lang tid uten å tappe seg for krefter. For en beagle så bør den ikke være for stor og tung og det sier seg selv, mindre å dra på lettere fremkommelighet og mindre krefter i bruk. Men stadig mer i Norsk beagle avl så ser vi at showbeagler blir tatt inn til landet og inntar avlen i ekspressfart. Dette er store og tunge beagler som har unødig mye masse for til å være en drivende hund.
Ser vi på andre raser i vår gruppe så er det beaglen som har hatt den største endringen rent utseendemessig mens andre raser har økt sin kvalitet rent jaktmessig og da på topp, Finskstøver og Drever. Og det er meget logisk og lett å forstå hvorfor det er uheldig at en hund eller rase blir for tung og massiv, det er egentlig bare å tenke på hundens arbeidsoppgave og arbeidsplass. Skal en hund gå på flatt gulvet inne eller går rolig å stå pent i en utstillings ring så kreves det ikke så stor anatomiske forutsetninger og det er egentlig det samme hvordan hunden er bygd. Men en drivende jakthund har en ulent arbeidsplass med mange lange arbeidsdager og det er derfor viktig at hunden ikke har for mye å dra på. Og slik er det overalt i dyreverden og det er en stor sammenheng mellom utholdenhet og størrelse.

Den finske jaktbeagle stamme, unik i sin klasse
Når det gjelder beagle så er kanskje rasens hjemland England, men det aller beste beagle og linjer finner vi i Finland. Ingen er flinkere til å konkurrere å besørge høy kvalitet på beaglen enn finnene. De kjører strenge krav både i avl og i jaktprøve sammenheng og jager kun hare med sine beagler. Vi syntes derfor at kontakter og import fra Finland er ekstra inspirerende og føler at dette er riktig vei å gå fremfor å avle på showbeagle og de tung bygde individer. I de finske beagle stammer så kan man lese masse jaktegenskaper i mange generasjoner og det er derfor høy kvalitet når man implanterer finske linjer i sin avl. I Finland så arrangeres årlig det Finske riksmesterskap eller Ajovoittajaottelun som det heter på finsk. Her deltar de beste beagler fra de ulike distrikter og det er knall hard konkurranse. Når en beagle oppnår tittel som riksmester så er dette noe som henger høyt. For å kunne delta i det Finske mesterskap så må man gjennom et distrikt mesterskap og bli nr 1 eller 2.

Ekstriørt så er den finske beagle lett bygget med et meget funksjonelt ekstriør. Dessverre så blir disse ofte for lette å se på i forhold til de store slamper som man kan se utstillings ringer er fylt med her i Norge. I Finland så blir de riktige hunder premiert høyest og dette er ikke disse som er store og tunge men beagle som har det enkle ekstriør men som er som skapt til en jakthund av drivende rase.