Silver Creek

Sørøya 1995

Sørøya. En plass for seg selv.

Sørøya er Norges 4. største øy og ligger i Vest-Finnmark, nærmere bestemt på 70 grader 40 minutter nordlig bredde, og er delt mellom kommunene Hasvik og Hammerfest. 93 % av befolkningen på øya bor i Hasvik kommune på vestsiden av Sørøya. Adkomst til Sørøya skjer med bilferge fra Øksfjord, med fly fra Tromsø og Hammerfest til Hasvik. Sørøya har en befolkning på ca 1400

Og da dro vi da. 8 Jegere og 10 beagler samt en Hamilton. Vi hadde leid en Ford Transit ved Greaker i Holmestrand og en pensjonert smed fra Tønsberg som var med, laget 6 stk bur som passet inn i bilen. Og hundene som var med hete Hesby`s Sako, Hesby`s Isu. Djupedals Lord Lorry . Peik. Jakk. Tyra. Chaco, Djupedals Belle. Nero og Cliff. Og jeger var Roger Johansen, Thore Johansen, Terje Knudsen, Terje Auen, Trygve Tollefsen, Helge Øiseth, Helge Henriksen og Jan Gunnar Skahjem. Vi delte oss slik at 4 stk kjørte bilen og 4 stk tok fly. Vi som kjørte dro av sted onsdag natt og det var en munter tone i bilen enda vi viste at vi hadde rundt 28 timer i bilen foran oss. Meningen var at vi som kjørte skulle på fredagen løse jaktkort og handle slik at alt var klart for de som tok fly. Trygve fylte 70 år den fredagen og når flyet landet i Hasvik hadde vi ordnet rød løper fra ankomsthallen og bort til bilen og med flagg og sang ble dette et minneverdig øyeblikk for Trygve. Og konen til Reidar som vi leiet hytte av hadde laget en stor bløtekake. Så her ble det lag.

Slik så det ut. Sørøya i vakre høstfarger

Etter vi hadde spist kake, drukket litt kaffe med noe attåt kunne vi ikke dy oss og måtte prøve litt hunder. Og før vi fikk snudd oss var det los fra alle kanter. Og for noen av jegerne som hadde unghunder ble det ekstra flott og høre sin iherdige hund. De første timer på Sørøya gav oss både kake, løs, hare øl å noe sterkere. På Sørøya er det nok av plass til alle men vi delte oss inn i 2 jaktlag. Det ene laget jaktet rundt hytta og det andre ville inn til Sørsandfjord. Det er en eventyrlig plass å jakte på. Det er et stort sund ut mot havet hvor losen går i en gryte hvor los klangen blir ekstra flott. Og mange harer ble nettopp skutt i Sørsandfjord. Min egen hund, Hesby`s Sako hadde sin riktige deby i Sørsandfjord. Første hare som ble skutt, tok han ut selv, jaget i 30 min, fikk tap og gjentak og jaget 40 min til så kom haren til meg. Ikke dårlig av en 6-7 mnd gammel hund som Sako var da. Og søsteren til Sako var også med og hund tok likegodt å jaget hele natten den første dagen vi var på Sørøya.

Her er bilen og alle hundene i bur som Trygve hadde tilpasset bilen vi leide.

Gjestfriheten som folk har på Sørøya er beundringverdig. Den ene dagen var det veldig vind og vi hadde litt problemer med å finne egnet jaktområde. Vi tok derfor turen innom turistkontoret i Hasvik. Der ble vi møtt av 2 blide damer som ba oss inn. Og de satt i gang en ringerunde for å finne et egnet sted å jakte på. Så ble det servert både kaffe og vafler og da med en liten tår opp i kaffen. Mannen til hun ene kom inn. Han var fisker og hadde akkurat kommet fra Bjørnøya. Men vi satt der å snakket, kunne i ikke unngå å spørre om han hadde noe fisk vi kunne kjøpe. Jo da sa han, kom ned til båten så skal dere få. Da vi kom ned på kaien, holdt han på og bære fisk opp. Først 2 store steinbitt hvor de var så lange at halen subbet bakken. Så var han nede å hentet en til. Nei dæven dette blir dyrt tenkte vi. Mye skal du ha for dette da spurte en av oss. Gutter dette kan dere bare ta gratis sa han. Jøss førsteklasses steinbitt. nesten 30 kg også gratis. Forklaringen var enkel den. Flekkesteinbitt var ikke så ettertraktet i Finnmark. Der var det Gråsteinbitt som var tingen. For å gjøre historien kort. Vi laget 2 langpanner med steinbittfile den kvelden og alle la seg stapp mette.

Her ved middags bordet. 2 langpanner md steinbitt gjør godt en harejegers mage

Hele jaktlaget. Og her henger resultatet.

Sørøya er helt klart et sted å tenke på hvis man vil reise på jakt. Og det er også enkelt nå med fly. Og likeså hvis man leier hytte der oppe, får man også tilgang til bil hvis man spør på forhånd. Det man bør tenke på er at været kan endre seg fort i Finnmark. Og vi var der i september og hadde nydelig vær. Like etter vi hadde reist, satte storm og snøvær inn. Men nok et minne for livet fikk vi ved denne turen.