Sørøya 2011Så var Sørøya turen 2011 over og jeg kan se tilbake på en nye flott uke med masse spenning og flott loser og sitter med utrolig minner som vil varme meg langt utover vinteren. Og igjen så må jeg få takke familien Hansen for sin gjestfrihet og for en herlig uke med masse god mat og latter. Det gikk beklageligvis litt hardt utover hundene i år og vi fikk ikke benyttet disse så mye vi ønsket, men bevares de gav oss mange hyggelige stunder og mange harer og lyden av los fikk vi hele uken.
|
|
|
|
Torsdag 8
september og jeg stor ute og venter på at Rune skal komme
over fjorden og hente meg og hundene. Og det er ikke fritt for at jeg trippet litt ekstra denne morgenen. Og det er liksom at hundene vet at noe skal skje for de trippet like mye som eieren. Og Rune kom og bilen ble ferdig pakket og turen kunne ta til. |
|
|
Turen oppover
er som vanlig veldig lang men den har også sin sjarm. Vi
valgte å kjøre Norge oppover i år til en forandring og dere
kan jo tenke dere hvordan veien så ut da det er lemmen år.
Rune hadde laget en nydelig Elg gryte som vi stoppet for å
overvære. Og i manko på tallerken så ble hundeskåler tatt i
bruke og selv om det ser noe snodig ut så gikk dette helt
supert. Og bilde av Rune beviser dette. Og Når vi kom til
fergekaien i Øksfjord så var plassen bekledd med jegere og
det var ikke fritt for at spenningen steg enda et hakk. Og
vår venn Kai hadde igjen ordnet mat til sultende jegere som
hadde kjørt langt. Takk for deilig lapskaus Kai. Og vel fremme på Sørøya så møtte en nyoppusset hytte oss med alle fasiliteter og her var det ikke mangler på noen ting. Både jegere og hunder bodde godt og sov godt. |
 Kai med hare for Pera |
Jakten og
hundene |
|
|
Dunkeren Kora på 9 mnd fikk skikkelig prøvd seg på Sørøya og våknet såpass at hun jaget som en voksen dame til tider. Og det var ikke fritt for at eieren hadde smil som nesten gikk rundt hode når første harefall kom for Kora etter en fin los. Og etter det viste hun at veien mot å bli en godt jakthund var startet og det skal bli artig å følge henne og Rune utover høsten. Og ekstra gøy er det at dette er en nasjonal rase noe som er viktig å ta vare på. Og med de takter Kora viser så tror jeg Runa får mye artig fremover. |
|
|
Herkules jaget den største haren på Sørøya trodde han da han la etter en stor Reinsdyr bukk som først fløy noen hundre meter på asfalt vei før den skar av ned på stranden og la seg på svøm ut til et skjær. Denne hann er en utrolig traver i terrenget og legger etter seg store avstander. Av og til jager han hare bra men han mister litt fokus på sin utøvelse av jakt og legger av losen. Men han er en trivelig hund på alle måter. |
|
|
Roger
og Kuopusmaa Pera koser seg på Sørøya og det er ikke få
harer denne hund har på samvittigheten. Pera hadde til tider
noen flott loser som virkelig hørtes godt i fjellet. På
dette bilde så fikk Roger to harer på ettermiddagen etter
stor innsats av Pera. Og med dette åpne landskap så ser man
ofte mye av hva haren gjør av krumspring og så var tilfelle
for disse to harer.
Den første haren hadde den typiske odde effekten inne og tok
til stadig avstikker for så å komme ned løypen sin et stykke
før den igjen hoppet av. Men en jaktsugen beagle og gode
forhold så skulle det mere til for å riste av seg Pera. Det
var en artig los og vi fikk se haren mye og losen gikk godt
over timen før det ble fall.
Den
andre haren satt like ved der den første ble skutt så det
ble nær sagt uttak med en gang. Denne gikk også fint og tok
noen solide runder før skytter stilte seg opp strategisk til
i en sti som kom ned fra en kolle. Og etter et tap og
gjentak med skikkelig beskrik så kom haren rett i fanget på
Roger og haren ende sine dager der.
Siste jakt dagen vår så hadde det vært en skikkelig møkkavær
hele natten og dagen var fylt av vann og vind. Vi tok med
Pera, Birk og Kora til Bårvika for å ta noen av de harene vi
hadde sett dagen før. Men dårlige forhold og lite lukt så så
det ut til at dette skulle bli en svart dag. Jeg og Pera
beveget oss sakt opp i høyden og der fikk Pera fot med en
gang. Han brukte ikke lange tiden på å ta ut den haren og
losen gikk i vilden sky. Jeg sto i le av vinden og skulle se
på peilen hvor hunden var men var tom for strøm og måtte
bytte batterier. Når jeg fikk kontakt med Pera på peilen
gikk jeg høyere opp for å se etter haren. Og der så jeg
haren men den hang i klørna til et stor havørn som seilet
flott av sted med losharen til Pera. Og dette var litt av et
skue og selv om vi ikke fikk den haren så var det et flott
syn for jegeren. |
|
|
Blackpepoon Be Beetle eller Kupla som vi kaller henne var på sin første tur til Sørøya. Og iverig harehund som hun er så viste hun eieren mange fine loser på denne turen. Kupla hadde valpekull tidligere i sommer så var hun ikke helt på topp formmessig enda. Men hun hadde sine loser både alene og i samjag med Pera. Den ene dagen som resten av gjengen jaget med Pera og Marco i Lensmannfjellet så gikk jeg og Kupla ut på halvøya som vi kaller det. Her begynte Kupla og arbeide på en fot og tok ut haren med flott beskrik og jaget noen fine runder før haren kom til meg etter nær 1 time los. Og haren ende sin ferd i lyngen død. Første dot til Kupla. Så etter en stund beveget vi oss lengre inn på halvøyen og Kupla fant en ny fot å jobbe med og som også endte med uttak og los. Denne haren kom til meg etter ca 1/2 timen og hagla sprutet ut av børsa og hare nr 2 for kupla var en realitet.Kupla er en meget lettvin frøken som ikke skaper mye uorden i rekkene |
|
|
Silver Creek S'Birk startet virkelig sin jaktkarriere på
Sørøya. Og han hadde sin første los bare 4 mnd og 10 dager
gammel. Og bare to dager etter så skulle Kai skyte sin
første hare for denne valp. Birk er en sta liten beagle som
viser stor vilje og lyst allerede og tok selvstendig ut
haren og holdt det hele i gang i 25 minutter før Kai sendte
haren over i de evige jaktmarker. Og slike takter med uttak, los og fall av en 4 mnd og 12 dager gammel beaglevalp er ikke daglig kost. Jeg tror Kai skal få mye glede av Birk og det skal bli gøy å følge med denne ekvipasje videre fremover.
|
|
|
Marco til Runa har mange timer los på Sørøya. Dessverre så fikk Marco ødelagt sine poter tidlig i jakten på denne turen så det ble begrenset bruk av han. Selv om jaktlysten er stor og viljen er likestor så måtte han kaste inn håndkle fort og det var såpass vondt at han måtte bæres til bilen. Men han rakk å få luftet haren før det var stopp og Marco kan sine saker godt. Jeg tenker han tar igjen det fortapte under rådyrjakten i høst kjenner jeg Rune og Marco rett
|
|
|
|
