Sørøya 2020
September 2020 betyr ny tur til Sørøya og jeg og Rune skulle
atter en gang sette oss i bilen og kjøre de drøye 200 mil opp
til vakre Finnmark og møte team dotsup igjen. Og i dagene føre
så var det mye planlegging på tlf med jaktlaget. Hunder vi
skulle ha med i år var Rune sine drevere, Pia og Marco samt min
dunker tispe Turi. Men fra Tynset så skulle vi ha med en
beagletispe som skulle være med å lære litt. Pga pandemi så
måtte vi kjøre Norge i år og ikke Sverige og Finland som vi
pleier. Men det begynner å bli gode veier i Norge oppover hele
veien så dette skulle gå bra. Dette ble den 17 turen jeg og
Rune dra sammen, 14 ganger med kjøring og 3 ganger har vi tatt
fly og vært der på vinteren. Men for min del så har jeg bort i
mot 30 turer til Sørøya nå siden tidlig på 90 tallet.

Rune kom over fra Østfold mandag 7 september og installerte seg
i gården her. dette var for å slippe stress om morgenen etter.
Vi hadde sånn passe plan på etapper oppover og hvordan vi
skulle legge opp turen.

Tirsdag 8 september og etter frokost, dusj og siste pakking så
var vi klare for å kjøre.
Første stopp var Tynset hvor vi skulle ha med oss en
beagletispe og vi skulle hilse på BS Tula som er min nye
beaglevalp.
Turi sitter klar i buret og skjønner nok litt om hva som skal
skje. Hun er bare 2 år men det blir tredje tur til Sørøya.

Her hilser jeg på BS Tula for første gang. Og jeg føler masse
glede i hjerte av å holde og lukte henne.
Jeg har vært med på planlegging av denne parring og har stor
tro på denne kombinasjonen.
Hun skulle da være hos oppdretter til vi var på tur hjem fra
Sørøya.

Og Turi fikk besøk i buret av BS Biras som skulle være med som
gjest til Sørøya.
Hun har ikke fått vært så mye løs og grunnen til at vi tok
henne med var fordi Tula skulle være
hos oppdretter noen dager ekstra etter hun var leveringsklar

Turen den oppover den første dagen gikk utmerket. Hunder var
rolig og vi kunne bra kjøre på. Vi stoppet ved en velkjent
rasteplass hvor vi har stoppet før og fikk luftet og matet
hunder samt av vi selv varmet opp Rune sin nydelige gryte med
elg kjøtt og deilige grønnsaker.
Ny kaffe på termosen ble kokt og etter litt strekk på bena og
ryddet sammen så var vi på hjul igjen.


Så klokken 2130 på kvelden så landet stoppet vi på en
rasteplass for å slå leier for natten. Både vi og hunder syntes
dette var greit. Og etter litt lufting og ordning så var det å
ta frem litt godt å drikke samt spekepølse av både rådyr og
villsvin. Og det er hyggelig og avslutte dagen sånn med godt
drikke, snacks, prat og litt tv titting. Og nær klokken 23 så
slukket vi og lukket øynene.

Klokken 0600 ringte klokken og etter lufting
av hunder, morgenstell og frokost så var vi klare for å dra
videre fra Nord Trøndelag. Og klokken 0736 så passerte vi
Nordlandsporten til stor jubel. Man føler man er skikkelig på
tur da man passerer denne portalen.
Nå var det bare resten
igjen.


Klokken 10 så ankom vi Mo i Rana og hadde en liten stopp for å
lense sjarken som det heter nordpå. Altså piss.
Og turen så
langt på morgenen hadde gått helt fint. Greie veier og vi
snakket stadig om neste stopp for natten.
Vi bestemte oss for å
kjøre på og se hvor vi havnet sånn litt ut på kvelden.


Så klokken 11 så var vi i godt driv over Saltfjellet og
passerte polarsirkelen.
Været ble lettere og solen tittet frem
og med god musikk på dabben så koste vi oss på tur.
Og vi hadde et mål for dagen og vi så det innen rekkevidde.

.jpg)
Etter liten stopp og lufting av hunder samt kaffekoking så la
vi oss på hjul og skulle til fergen som går fra Bogenes og til
Skarberget.
Når vi nærmet oss krysset ned til det andre
fergeleiet, Drag Kjøpsvik så vist klokken at vi kunne nå den
fergen som gikk kl 1500.
Vi kjørte på og kunne kjøre rett inn
på denne fergen.
Ballangen

Så ut på ettermiddagen så kikket vi på klokken og regnet ut
kjøretid som var igjen til Øksfjord og fant ut av vi tar litt
tidlig kvelden fra kjøringen. Vi lå så godt an og hadde ikke så
mange timene igjen til Øksfjord dagen etter. Så da ble det
stopp kl 1745 og overnatting på Ballangen Camping. En flott
plass hvor vi har ligget før en gang. Og etter hunder var matet
og satt fast i trær så var det godt med en dusj og litt
klesskift.
Så var det frem med både det ene og det andre å drikke samt at
vi tok frem spekepølsene vi hadde fått med. Det var deilig og
roe seg ned litt tidlig denne dagen. Parabolen var ikke særlig
villig så langt nord men Rune hadde med jaktfilmer så disse ble
satt på, en etter en.

Torsdag 10 september og klokken har passert 0700. Frokost og
kaffe og lufting av hunder samt litt morgenstell med dusj og
pussing av tenner. Vi er klare for siste etappe og fergekaien i
Øksfjord er målet. Vi hadde kun et stopp på veien og det var
innom polet i Sørreisa og se om vi treffer jegertvillingene som
vi har gjort en gang før der. Klokken 1330 var polvarene i
bilen og vi var på full fart videre mot Øksfjord.


Vi rullet inn i Øksfjord rett før klokken 16 og med Kai på tlf
ble vi enig om at jeg og Rune skulle kjøre rett på fergen og
dra over til Sørøya.
Så rett etter klokken 17 så kunne vi lukte Hasvik og vi var
snart fremme.
Kai skulle ta kveldfergen så jeg og Rune skulle
pakke ut og åpne hytta og rigge mest mulig klart.

Kai kom med kveldsfergen og jeg og Rune hadde pakket ut og
gjort det meste klart.
Hunder var glade for å slippe mer
bilkjøring og bålpannen ble fyrt opp.
Nå skulle det pakkes ut
av bilen til Kai, litt øl skulle inntas og bare nyte Finnmark.

Og han her ble satt på bordet når kvelden kom
som bevis på at hytta var bebodd av harejegere.

Da vi ikke skulle begynne å jakte før lørdag så hadde vi litt
arbeidsoppgaver å gjøre i og rundt hytta på fredagen.
Blant
annet lage ny seng inne på rommet mitt. Her laget vi først en
utgave men det ble noe lav og den ble revet.
Så havnet vi på
denne. En i Italiensk stil med lange flott ben.
Og en nydelig
håndtilkappet madrass. Denne ble helt super og jeg hadde god
plass i forhold til den gamle sengen.

Fredag så kom Stian over og fler og fler av Team Dotsup ble
samlet. Thor-Inge og Lasse skulle komme over på mandag..
Her har vi pizzaaften på terrassen og det var et nydelig
kveldsvær å sitte ut i. Vi skulle starte jakten dagen etter.

Kvelden kom og vi koste oss og planla jaktstart dagen etter.

Stian hadde ordnet med capser til hele jaktlaget. Ikke rart jeg
var blid.
12 september og jaktstart

Morgengry i Dønnesfjordveien.
Lørdag 12 september startet vi opp jakten og
det var en iverig gjeng dog noe trøtte som sto opp kl 0300 for
å spise frokost, lage matpakke, koke kaffe og finne frem
utstyr. Og som tradisjonen er så starter vi i Dønnesfjordveien
rundt demningen og toppene der. Vi har hatt utallige flotte
opplevelser her og det er vel litt av grunnen til at vi nettopp
starter her. Men i år skulle vi fort finne ut at noe var galt
med harene og bestanden på Sørøya. Og det var lett og tenke
tilbake til 2015 hvor vi hadde de samme opplevelsene hva hare
gjelder. Veldig lite hare i områder der det pleier å være mye
og de få harer vi fikk ut de gikk i ur etter 10-15 minutter.
Alle hundene hadde ute hare, men samme skjedde med de alle
sammen. Vi holdt på en god del timer der borte og hadde også
kontakt med Tormod Moi Felle som eier en beagle fra samme
oppdretter som Kai sin beagle kommer fra. Og den beaglen til
Tormod jaget bra lenge rundt oss men haren forsvant sporløst og
dødtap ble det.
Vi valgte å gi oss i Dønnefjordveien litt ut på
dagen og var borte på Joker i Breivikbotten å kjøpe mat fra
varmdisk og så reiste vi tilbake til hytta.
Etter mat og litt snikk snakk så tok vi en cowboystrekk. Jeg om
Rune i god stole ute i solen men Kai og Stian tok sengen.
Etter den lille strekken kledde jeg og Rune på
oss for å prøve litt bak hytta og ute over. Dette er også et
område vi har hatt mange og artige opplevelser ved. Jeg tok med
Turi langs fjæra utover mot et skjærsom heter Rompa. Rune gikk
rett opp bak hytta med Pia.
Det varte og det rakk før Turi endelig langt ut
på denne halvøya fant en fot å jobbe med. Omsider så hadde også
Pia til Rune funnet sporene av oss ned ved stranden og hun kom
tuslende ut til der jeg satt. Hun gikk videre opp i fjellsiden
der Turi holdt på og begynte å pusle litt med den samme fot.
Det tok lang tid før jeg hørte Turi med beskrik og fikk glimt
av haren i uttaket. Pia slo seg også på losen og det var til
tider flott musikk opp på fjellet. Men trøbbel kom og tap kom
og til slutt var det helt stille. Haren ble sett rett ovenfor
der jeg satt men tror også den gikk inn i ur.

Turi sliten

Vi feirer Nils sin bursdag

Kita ankommet øya

Koser seg disse hundene

Sjefen sjøl

Dønnesfjord veien og nydelig utsikt

Kai og Stian legger opp nettverk

Kongekrabbe fest

Her skal det spises

Dårlig med hare på veggen

Krabbene koker

Halvstrøm

Ikke mye igjen. Men dæven så godt

Solen skinner

Dunker i lyngen
Det blir uhyre spennende å se på harebestanden
på Sørøya høsten 2021. Erfaring sider at det går 3 - 4 åre før
den er oppe på det normale igjen.
Men uansett, en kjempe herlig tur og mye gøy sammen med
kompisgjengen. Sees i 2021. |