Sørøya 2020

September 2020 betyr ny tur til Sørøya og jeg og Rune skulle atter en gang sette oss i bilen og kjøre de drøye 200 mil opp til vakre Finnmark og møte team dotsup igjen. Og i dagene føre så var det mye planlegging på tlf med jaktlaget. Hunder vi skulle ha med i år var Rune sine drevere, Pia og Marco samt min dunker tispe Turi. Men fra Tynset så skulle vi ha med en beagletispe som skulle være med å lære litt. Pga pandemi så måtte vi kjøre Norge i år og ikke Sverige og Finland som vi pleier. Men det begynner å bli gode veier i Norge oppover hele veien så dette skulle gå bra. Dette ble den 17 turen jeg og Rune dra sammen, 14 ganger med kjøring og 3 ganger har vi tatt fly og vært der på vinteren. Men for min del så har jeg bort i mot 30 turer til Sørøya nå siden tidlig på 90 tallet.

 


Rune kom over fra Østfold mandag 7 september og installerte seg i gården her. dette var for å slippe stress om morgenen etter.
Vi hadde sånn passe plan på etapper oppover og hvordan vi skulle legge opp turen.

 


Tirsdag 8 september og etter frokost, dusj og siste pakking så var vi klare for å kjøre.
Første stopp var Tynset hvor vi skulle ha med oss en beagletispe og vi skulle hilse på BS Tula som er min nye beaglevalp.
Turi sitter klar i buret og skjønner nok litt om hva som skal skje. Hun er bare 2 år men det blir tredje tur til Sørøya.

 

 


Her hilser jeg på BS Tula for første gang. Og jeg føler masse glede i hjerte av å holde og lukte henne.
Jeg har vært med på planlegging av denne parring og har stor tro på denne kombinasjonen.
Hun skulle da være hos oppdretter til vi var på tur hjem fra Sørøya.

 


Og Turi fikk besøk i buret av BS Biras som skulle være med som gjest til Sørøya.
Hun har ikke fått vært så mye løs og grunnen til at vi tok henne med var fordi Tula skulle være
hos oppdretter noen dager ekstra etter hun var leveringsklar

 

 




Turen den oppover den første dagen gikk utmerket. Hunder var rolig og vi kunne bra kjøre på. Vi stoppet ved en velkjent rasteplass hvor vi har stoppet før og fikk luftet og matet hunder samt av vi selv varmet opp Rune sin nydelige gryte med elg kjøtt og deilige grønnsaker.
Ny kaffe på termosen ble kokt og etter litt strekk på bena og ryddet sammen så var vi på hjul igjen.

 


Så klokken 2130 på kvelden så landet stoppet vi på en rasteplass for å slå leier for natten. Både vi og hunder syntes dette var greit. Og etter litt lufting og ordning så var det å ta frem litt godt å drikke samt spekepølse av både rådyr og villsvin. Og det er hyggelig og avslutte dagen sånn med godt drikke, snacks, prat og litt tv titting. Og nær klokken 23 så slukket vi og lukket øynene.

 

 

 

Klokken 0600 ringte klokken og etter lufting av hunder, morgenstell og frokost så var vi klare for å dra videre fra Nord Trøndelag. Og klokken 0736 så passerte vi Nordlandsporten til stor jubel. Man føler man er skikkelig på tur da man passerer denne portalen.
Nå var det bare resten igjen.

 




Klokken 10 så ankom vi Mo i Rana og hadde en liten stopp for å lense sjarken som det heter nordpå. Altså piss.
Og turen så langt på morgenen hadde gått helt fint. Greie veier og vi snakket stadig om neste stopp for natten.
Vi bestemte oss for å kjøre på og se hvor vi havnet sånn litt ut på kvelden.

 


Så klokken 11 så var vi i godt driv over Saltfjellet og passerte polarsirkelen.
Været ble lettere og solen tittet frem og med god musikk på dabben så koste vi oss på tur.

Og vi hadde et mål for dagen og vi så det innen rekkevidde.

 

 




Etter liten stopp og lufting av hunder samt kaffekoking så la vi oss på hjul og skulle til fergen som går fra Bogenes og til Skarberget.
Når vi nærmet oss krysset ned til det andre fergeleiet, Drag Kjøpsvik så vist klokken at vi kunne nå den fergen som gikk kl 1500.
Vi kjørte på og kunne kjøre rett inn på denne fergen.

 

Ballangen

 


 


Så ut på ettermiddagen så kikket vi på klokken og regnet ut kjøretid som var igjen til Øksfjord og fant ut av vi tar litt tidlig kvelden fra kjøringen. Vi lå så godt an og hadde ikke så mange timene igjen til Øksfjord dagen etter. Så da ble det stopp kl 1745 og overnatting på Ballangen Camping. En flott plass hvor vi har ligget før en gang. Og etter hunder var matet og satt fast i trær så var det godt med en dusj og litt klesskift.
Så var det frem med både det ene og det andre å drikke samt at vi tok frem spekepølsene vi hadde fått med. Det var deilig og roe seg ned litt tidlig denne dagen. Parabolen var ikke særlig villig så langt nord men Rune hadde med jaktfilmer så disse ble satt på, en etter en.

 



Torsdag 10 september og klokken har passert 0700. Frokost og kaffe og lufting av hunder samt litt morgenstell med dusj og pussing av tenner. Vi er klare for siste etappe og fergekaien i Øksfjord er målet. Vi hadde kun et stopp på veien og det var innom polet i Sørreisa og se om vi treffer jegertvillingene som vi har gjort en gang før der. Klokken 1330 var polvarene i bilen og vi var på full fart videre mot Øksfjord.

 

 
 


Vi rullet inn i Øksfjord rett før klokken 16 og med Kai på tlf ble vi enig om at jeg og Rune skulle kjøre rett på fergen og dra over til Sørøya.
Så rett etter klokken 17 så kunne vi lukte Hasvik og vi var snart fremme.
Kai skulle ta kveldfergen så jeg og Rune skulle pakke ut og åpne hytta og rigge mest mulig klart.

 

 


Kai kom med kveldsfergen og jeg og Rune hadde pakket ut og gjort det meste klart.
Hunder var glade for å slippe mer bilkjøring og bålpannen ble fyrt opp.
Nå skulle det pakkes ut av bilen til Kai, litt øl skulle inntas og bare nyte Finnmark.


Og han her ble satt på bordet når kvelden kom som bevis på at hytta var bebodd av harejegere.

 


Da vi ikke skulle begynne å jakte før lørdag så hadde vi litt arbeidsoppgaver å gjøre i og rundt hytta på fredagen.
Blant annet lage ny seng inne på rommet mitt. Her laget vi først en utgave men det ble noe lav og den ble revet.
Så havnet vi på denne. En i Italiensk stil med lange flott ben.
Og en nydelig håndtilkappet madrass. Denne ble helt super og jeg hadde god plass i forhold til den gamle sengen.

 


Fredag så kom Stian over og fler og fler av Team Dotsup ble samlet. Thor-Inge og Lasse skulle komme over på mandag..
Her har vi pizzaaften på terrassen og det var et nydelig kveldsvær å sitte ut i. Vi skulle starte jakten dagen etter.

 


Kvelden kom og vi koste oss og planla jaktstart dagen etter.

 

 


Stian hadde ordnet med capser til hele jaktlaget. Ikke rart jeg var blid.

 


 

12 september og jaktstart

 


Morgengry i Dønnesfjordveien.

 

Lørdag 12 september startet vi opp jakten og det var en iverig gjeng dog noe trøtte som sto opp kl 0300 for å spise frokost, lage matpakke, koke kaffe og finne frem utstyr. Og som tradisjonen er så starter vi i Dønnesfjordveien rundt demningen og toppene der. Vi har hatt utallige flotte opplevelser her og det er vel litt av grunnen til at vi nettopp starter her. Men i år skulle vi fort finne ut at noe var galt med harene og bestanden på Sørøya. Og det var lett og tenke tilbake til 2015 hvor vi hadde de samme opplevelsene hva hare gjelder. Veldig lite hare i områder der det pleier å være mye og de få harer vi fikk ut de gikk i ur etter 10-15 minutter. Alle hundene hadde ute hare, men samme skjedde med de alle sammen. Vi holdt på en god del timer der borte og hadde også kontakt med Tormod Moi Felle som eier en beagle fra samme oppdretter som Kai sin beagle kommer fra. Og den beaglen til Tormod jaget bra lenge rundt oss men haren forsvant sporløst og dødtap ble det.

Vi valgte å gi oss i Dønnefjordveien litt ut på dagen og var borte på Joker i Breivikbotten å kjøpe mat fra varmdisk og så reiste vi tilbake til hytta.
Etter mat og litt snikk snakk så tok vi en cowboystrekk. Jeg om Rune i god stole ute i solen men Kai og Stian tok sengen.

Etter den lille strekken kledde jeg og Rune på oss for å prøve litt bak hytta og ute over. Dette er også et område vi har hatt mange og artige opplevelser ved. Jeg tok med Turi langs fjæra utover mot et skjærsom heter Rompa. Rune gikk rett opp bak hytta med Pia.

Det varte og det rakk før Turi endelig langt ut på denne halvøya fant en fot å jobbe med. Omsider så hadde også Pia til Rune funnet sporene av oss ned ved stranden og hun kom tuslende ut til der jeg satt. Hun gikk videre opp i fjellsiden der Turi holdt på og begynte å pusle litt med den samme fot. Det tok lang tid før jeg hørte Turi med beskrik og fikk glimt av haren i uttaket. Pia slo seg også på losen og det var til tider flott musikk opp på fjellet. Men trøbbel kom og tap kom og til slutt var det helt stille. Haren ble sett rett ovenfor der jeg satt men tror også den gikk inn i ur.

 

Turi sliten

 

Vi feirer Nils sin bursdag

 

Kita ankommet øya

 


Koser seg disse hundene

 

Sjefen sjøl

 

Dønnesfjord veien og nydelig utsikt

 

Kai og Stian legger opp nettverk

 

Kongekrabbe fest

 

Her skal det spises

 

Dårlig med hare på veggen

 

Krabbene koker

 

Halvstrøm

 

Ikke mye igjen. Men dæven så godt

 


Solen skinner

 


Dunker i lyngen

 

Det blir uhyre spennende å se på harebestanden på Sørøya høsten 2021. Erfaring sider at det går 3 - 4 åre før den er oppe på det normale igjen.
Men uansett, en kjempe herlig tur og mye gøy sammen med kompisgjengen. Sees i 2021.

 

 

 

 

©copyrights @ 2009 domain name. All Rights Reserved
Template By: buytemplates.net